Huleåpningen vender mot sjøen, og kan være vanskelig å finne uten kjentmann. Det er forholdsvis enkelt å ta seg inn dit, men steinene er fulle av tang og kan være sleipe og glatte å gå på.
Hovedinngangen er førti meter lang, tolv til femten meter bred og tre meter høy. Deretter deler hula seg i en T-form. I den ene retninga kan man gå omlag hundre meter innover, og i den andre retninga noe lengre.
De som besøker Nordsandfjordhula i dag, kan nesten ikke forestille seg hvordan hele familier klarte å ta seg fram hit senhøstes 1944....
Den brente jords taktikk
Evakueringen og brenningen av Finnmark startet høsten 1944 etter at det østlige Finnmark ble befridd av russiske styrker. Tyskerne satte da en stor evakueringsplan i verk, etterfulgt av den brente jords taktikk.
Det ble først gjort forsøk på frivillig evakuering, men 28. oktober 1944 kom beskjeden om tvangsevakuering. Vantro og skrekkslagne finnmarkinger ble fraktet sørover i tusenvis, og mange ble vitner til at hjemstedet gikk opp i flammer.
På Sørøya unngikk kun en bygning flammene - kirka i Galten.
Tvangsevakuering
Fra London kom oppfordringen om å gjemme seg unna i påvente av at resten av Finnmark skulle befris - noe alle trodde ville skje i løpet av få uker. Med sine dype fjorder, stupbratte fjellsider og tallrike fjellhuler var det nok av muligheter på Sørøya.
Folk kom seg unna til jord-og båtgammer, hytter og berghuler med matlagre og husgeråd. Fra skjulestedene var de maktesløse tilskuere til at buskapen ble slaktet ned og husene brent.
I 1944 bodde det ca. 1650 mennesker på Sørøya. Av disse ble ca. 1100 tvangsevakuert, mens de godt og vel 500 siste gjemte seg bort. De fikk etterhvert selskap av folk fra Sørøysund, Hammerfest og Altafjorden - i alt lå 1100 mennesker i skjul på øya vinteren 1944-45.
Huletilværelse
133 mennesker hadde i begynnelsen av november søkt tilflukt i den store Nordsandfjordhula. Familiene innrettet seg på flatseng i hvert sitt område, avdelt med steingavler, presenninger og teltduker.
Rett innenfor huleinngangen ble det rigget til en utedo, og like i nærheten lå matlageret hvor hver familie hadde sin plass. Maten ble tilberedt på primus, og luften i hulen ble deretter.
De sanitære forholdene var temmelig primitive, selv om ferskvann ikke var noe problem, det kunne hentes fra en elv innerst i fjorden. I løpet av huleoppholdet kom et barn til verden - en jordmor blant huleboerne tok seg av mor og barn.
"Friheten" skulle ikke vare lenge - etter knappe to uker stevnet en gråmalt båt inn fjorden med kurs rett mot hula. Ingen har siden vært i tvil om at det var en kjentmann om bord. Åtte-ti bevæpnete tyske soldater gikk direkte på huleinngangen og kommanderte huleboerne ut.
