1. Vegen fra 1873
Vegen ble bygd som gang- og kjerreveg fra Hasvik til Hasvåg og var 400 alen (ca 2,5 km) lang og 3 alen (1,88 m) bred. I dag er den det eldste bevarte vegstykket i Finnmark. Vegen ble bygd med midler fra "Finmarkens Brændevinsafgiftskasse".
Lars Moen ble hentet fra Sør-Varanger for å lede arbeidet. De øvrige vegarbeiderne må vi regne med ble rekruttert lokalt. Det er et glimrende fagarbeid som er utført. Steinmurene er i dag like fin som da de ble satt opp. Trebrua er bygd som lignende bruer fra den tida. Vi vet ikke hvordan den opprinnelig så ut.
2. Vegen fra 1928 til 1940
Bilalderen gjorde sitt inntog, og med det kom krav om bedre veger. Byggingen av ny veg på strekningen Hasvik - Breivikbotn ble startet i 1928 med "nødsmidler". Det var stort sett manuelt arbeid med lite bruk av maskinelt utstyr. Den gjennomsnittelige timelønnen var på kr 1,00.
Fra 1931 ble det gitt ordinære vegbevilgninger. Vegen ble fullført i 1940. Det ble bygd med en bredde på 3,6 meter og utstyrt med stabbesteiner og murte stikkrenner. Vegen fra Breivikbotn til Sørvær ble påbegynt høsten 1939 og ferdig i 1962.
3. Vegen fra perioden 1967 - 1983
Person- og godstrafikken med bil økte i årene etter krigen, og det ble stilt større krav til vegstandarden. Med bruk av anleggsmaskiner og lastebiler kunne vegen bygges med slake kurver og fjellskjæringer slik at det var mulig å holde den åpen om vinteren.
Arbeidet ble startet i 1967 og ble avsluttet med oljegrusdekke i 1976 og 1983.
