Omsorgslønn

Omsorgslønn er lagt under Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 3 bokstav b.

Omsorgslønn kan tildeles til alle personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Kommunen kan velge å gi omsorgslønn som et hjelpetiltak.

Omsorgsyter har ikke rett på å få omsorgslønn, og kommunene har ikke plikt til å yte hjelp i form av omsorgslønn. (Rundskriv I-94/98)

Kommunen kan bruke omsorgslønn som et virkemiddel, sammen med andre tjenester etter lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenester i kommunen., for å bidra til at den omsorgstrengende og vedkommendes omsorgsytere kan få leve et så tilnærmet normalt liv som mulig.

• Det må foreligge søknad fra omsorgsgiver eller omsorgsmottaker.
• Omsorgsmottaker må bo i eget hjem i kommunen.
• Den omsorgstrengende må være helt avhengig av praktisk og personlig hjelp til dagliglivets gjøremål enten på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemming.
• Omsorgsarbeidet må vurderes som særlig tyngende.

Det er omfanget av selve omsorgsarbeidet som legges til grunn. Det innebærer at behovet for hjelp ikke kan være av kortvarig karakter eller behov for hjelp i form av mindre tjenester.

Den omsorgstrengendes behov må alltid vurderes i forhold til andre tjenester som kommunen har til rådighet.

Omsorgslønn skal tildeles med utgangspunkt i den faktiske omsorgsbelastningen (omsorg utover det vanlige) og i en stillingsbrøk som finnes rimelig. Dette innebærer at omsorgsyter får betalt for et bestemt antall timer. Andre hjelpetjenester eller reell avlastning skal komme til fradrag.

Det kreves at den omsorgstrengende søker om hjelpestønad. Hjelpestønad fratrekkes ved utmåling av omsorgslønn.

Kommunen og omsorgsyteren må i tillegg til vedtaket inngå en arbeidskontrakt (oppdragstakerforhold). Dette tilsier at det opptjenes pensjonspoeng (omsorgspoeng) samtidig som at inntekten er skattbar.

Mottageren av omsorgslønn defineres som oppdragstager, og omfattes ikke av hovedtariffavtalen og ferielovens bestemmelser. Oppdragstager er ikke omfattet av kommunens pensjons- og forsikringsordning. En oppdragstaker har ikke krav på feriepenger. Omsorgslønn utbetales i stedet for 12 måneder.

Oppdragstaker har ikke rett til sykepenger for de 16 første dagene de er syke. For å få sykepenger fra første sykedag må de tegnes forsikring for tilleggssykepenger.

Omsorgslønn opphører umiddelbart og uten oppsigelse når den omsorgstrengendes behov forsvinner. Det pliktes å varsles om vesentlige forhold som kan ha betydning for omsorgslønnen til eksempel lenger innleggelses på sykehus eller annen institusjon.

Avlønning skal skje etter den enhver til gjeldende lønnsplassering for ufaglært uten ansiennitet, og i henhold til kontraktens angivelse av stillingsbrøk/antall timer.

Når den omsorgstrendes behov for omsorgs ikke lenger er tilstede, eller utføres av andre , opphører avtalen om omsorgslønn uten forutgående oppsigelse fra noen av partene.

Ved forandringer i den omsorgstrengendes hjelpebehov, plikter tjenestemottager/tjenesteyter å melde fra til kommunen.

Omsorgsyter kan selv søke om omsorgslønn, men det er den omsorgstrenges behov som er avgjørende for tildeling av omsorgslønn. Det er utarbeidet eget søknadsskjema.

Det må foreligge legeattest, samt en beskrivelse av den omsorgstrengendes bistandsbehov og /eller vurdering av hjemmetjenesten eller hjelpetjenesten.

Omsorgslønn utbetales fra søknadsdato.

I Hasvik kommune er det Levekårsutvalget som fatter vedtak i nye søknader om omsorgslønn. Vedtak om videreføring av omsorgslønn blir fattet administrativt.

Søknaden om omsorgslønn må vurderes i forhold til andre tjenester som kommunen har til rådighet og som vil være hensiktsmessig i den konkrete sak. Hovedregelen bør være at vedtak om å yte omsorgslønn tidsbegrenes, slik at det er mulig å gjøre en ny vurdering om hvorvidt omsorgslønn fortsatt vurderes som best og nødvendig.

Avslag på søknad må begrunnes.

Vedtaket kan påklages. Klagefrist er 3 uker fra søker mottar underretning om vedtaket.

Klagen sendes inn til Statsforvalteren, og saken vil vurderes på nytt.