Målet for barneverntjenesten er å samarbeide med barnets familie for at barnet skal få det bedre, og det er flere måter vi kan hjelpe på. Den kommunale barneverntjenesten har ansvaret for at barn som oppholder seg i kommunen og som har behov for barnevernets bistand, får der hjelpen de trenger. Dette omfatter hovedsakelig:

  • Forebyggende arbeid
  • Gi råd og veiledning
  • Gjennomgå bekymringsmeldinger
  • Foreta undersøkelser
  • Treffe vedtak om hjelpetiltak og akuttvedtak
  • Forberede saker for fylkesnemnda
  • Godkjenne fosterhjem
  • Følge opp barn som er plassert utenfor hjemmet

Organisering av tjenesten

Hasvik barneverntjeneste er en frittstående kommunal barneverntjeneste. Det vil si at vi på nåværende tidspunkt ikke er organisert i et kommunalt læringsnettverk eller interkommunalt samarbeid. Hasvik barneverntjeneste arbeider etter generalist modellen og kontaktpersoner og leder arbeider med alle deler av saksbehandlingen slik som meldingsgjennomgang, undersøkelser, iverksetting og oppfølging av hjelpetiltak, oppfølging av fosterhjem og ettervern. 

Barneverntjenesten har samarbeid med Alta kommune om akuttvakt.

Samarbeid med andre tjenester

Barneverntjenesten har flere samarbeidspartnere. I tillegg til familien er det ofte flere i nettverket til barnet og familien som kan være viktige. Det kan være skoler, barnehager, helsestasjoner, leger og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Herunder i kommunen deltar barneverntjenesten fast i et tverrfaglig team (PPT, helsesykepleier og barnevern) som er Hasvik kommune sin satsing på tverrfaglig arbeid og tidlig innsats.  

Barneverntjenesten samarbeider med andre instanser som en del av enkelte hjelpetiltak, men også som del av det forebyggende arbeidet. Barneverntjenesten samarbeider også med avdelingen FFR (Familie, Forebygging og Rehabilitering) som tilhører Hasvik kommune.   

 

Lovtekst og forskrifter for Barneverntjenesten

Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste, men barnevernloven åpner samtidig for svært inngripende tvangstiltak. Dette stiller store krav til barnevernets arbeid og til at rettssikkerheten til barn og foreldre blir ivaretatt på en god måte. 

Over 80% av alle barn som barnevernet engasjerer seg i, tar imot frivillige hjelpetiltak i hjemmet.

 

§ 1-1.Lovens formål

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

 

§ 2-2.Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet.

Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og den skal være avsluttet senest innen tre måneder etter at fristen på en uke i § 2-1 første ledd er utløpt. I særlige tilfeller kan barnevernstjenesten utvide undersøkelsestiden til inntil seks måneder totalt.

 

Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen.

Barnevernstjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå i undersøkelsen, jf. § 12-7. Barnevernstjenesten kan også benytte tilbud om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år, jf. § 16-3 fjerde ledd bokstav a.

 

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom. Dersom det er mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.

 

Bestemmelsene i femte ledd første og annet punktum gjelder også for utredning etter § 16-3 fjerde ledd bokstav a.