Hasvik gamle kirkegård

Kirken på Hasvik ble bygget i 1712 - og første gang vi hører om kirkegården er i 1754. I et notat etter befaring heter det: "Her er Kirkegaardens Indhegning af Hvalfiskeben, ret Reguliert opført, og Kirken har sine Fundamenter af same Slags".

Gjerdet rundt kirkegården var i tidligere tider laget av hvalbein, noe som skyldtes at nederlenderne drev en utstrakt hvalfangst på Sørøya på 1500-tallet. Det var derfor ikke uvanlig å bruke hvalbein som byggematerialer på den trefattige øya. Fundamentene til kirken som tidligere var beliggende ved den gamle kirkegården, var også av hvalbein.

Denne kirka sto først i Hasvåg, men ble reparert og flyttet til Hasvik i 1712. Den holdt imidlertid ikke så lenge, allerede i 1756 ble det reist en "ny" kirke, delvis av materialer fra Hjelmsøy gamle kirke.

I 1861 fikk Hasvik for første gang en kirke som var ny fra grunnen - en langkirke i tømmer som ble brent av tyskerne høsten 1944. Den vakre hvitmalte kirken som ble oppført etter krigen, ble flyttet noen hundre meter lenger opp i sentrum av Hasvik. Hasvik gamle kirkegård var brukt fram til etter 2. Verdenskrig. Den ble restaurert i 1994, i forbindelse med markeringen av evakuering og brenning i Finnmark.

• 1589 - Sørvær og Hasvåg kirker nevnes i en oversikt over kirker i Nord-Norge.
• 1697 - Sørvær kirke ble revet ned etter at den forfalt og ble ødelagt av uvær. Hasvåg kirke var også forfalt, men ble forsøkt reparert.
• 1712 - Hasvik kirke ble bygget, der vil si at kirken ble flyttet fra Hasvåg til Hasvik, til stedet der den gamle kirkegården ligger.
• 1756 - Hasvik fikk ny kirke, bygget blant annet av materiale fra Hjelmsøy kirke.
• 1861 - Hasvik fikk bygget ny kirke - en langkirke i tømmer.
• 1888 - Galten kirke ble bygget.
• 1944 - Hasvik kirke ble brent. Galten kirke ble forsøkt påtent, men brente ikke.
• 1952 - Galten kirke ble flyttet til Dønnesfjord.
• 1955 - Hasvik kirke ble innviet etter gjenreisningen.
• 1959 - Breivikbotn kirke ble innviet.
• 1968 - Sørvær kirke ble innviet.

HVOR er Johan, Jentoft, Nils, Hans og Erik,
Den sterke mann, den trofaste sliter, klovnen,
svirebroren, slåsskjempen?
Alle, alle sover de der ved havet.

En sykner hen i feber,
en døde gammel og utslitt,
en ble på havet mens han trellet for kone og barn.
Alle, alle sover de, sover de her ved havet.

Hvor er Anna, Dorthe, Elen og Christine -
det ømme hjerte, den troskyldige sjel, den stolte,
den lykkelige, arbeidsjernet?
Alle, alle sover de her ved havet.

En døde da hun fødte,
en fordi hun slet seg i hjel,
en etter et liv i fjerne byer -
bragt hjem til sin lille plass hos Anna, Dorthe og Elen.
Alle, alle sover de, sover de, sover de her ved havet.

Fritt etter Edgar Lee Masters.
Tekst: Ingunn Kvil Gamst