Dønnesfjord

Dønnesfjordveien er en 13 km lang offentlig vei som strekker seg fra Dønnesfjordkrysset i Breivikbotn til Elvestrand i Dønnesfjord med en ca. l km lang veiarm til Dønnesfjordbotn hvor den ender mot en offentlig kai.

Dønnesfjordveien var et omstridt emne i alle år med veibygging, og den ble ikke fullført før høsten 1986. Den sto i en årrekke halvferdig opptil Sluskefjellet. Veien ble fullført etter at Dønnesfjord var avfolket, men dette skyldtes at det da var flere fiskeoppdrettsanlegg der.

Veien over fjellet er kun kjørbar i sommerhalvåret - den blir ikke holdt åpen om vinteren. Det er en smal grusvei som går gjennom et dramatisk og vakkert landskap. Flere steder på den smale veien kjører du langs stupbratte fjellsider, og langt der nede kan du se idylliske fiskevann. Når du nærmer deg Dønnesfjord på en vakker og solfylt sommerdag, ser du et landskap som er utrolig vakkert.

I sommerhalvåret er Dønnesfjordveien en mye trafikkerte vei. Mellom 50 og 60 hus - og hytteeiere er brukere i sommerhalvåret. I tillegg kommer øvrige veifarere, næringsdrivende, turister, og ikke minst kommunens innbyggere som bruker denne veien som utgangspunkt for fiske, jakt og bærplukking, og ellers i rekreasjonsøyemed. Et 50-talls parkerte biler på parkeringsplasser og langs veien forteller med all tydelighet at området er populært.

I 2005 ble Dønnesfjord veglag stiftet. Veglaget som har til formål å gjennomføre opprusting og vedlikehold av veistrekningen, har ca 170 medlemmer.

Ett av de eldste internatene i Hasvik kommune var trolig i Galten der det skal ha vært skole med internatloft fra 1880-tallet. Fra 1890-tallet fortelles det at elevene hadde bare ei bok - katekismen.

Elevene måtte ha med mat hjemmefra. Når de kokte kjøtt hadde hver elev sitt kjøttstykke i gryta, merka med farga ullgarn så de skulle finne det igjen.

I 1918 ble det reist statsinternat i Dønnesfjord, og skolen i Galten ble da lagt ned. Internatet ble bygd på det øde stedet Sanden, med kirkegården som eneste nabo. Der var ingen hus omkring, slik at både lærere, internatbetjening og alle elevene i kretsen måtte bo på internatet.

Alle skoler og internat i kommunen ble brent av tyskerne i november 1944. På grunn av endringer i bosettingsmønsteret etter krigen ble statsinternatet i Dønnesfjord ikke gjenreist.

I 1946/47 ble det reist to brakker i Børfjord; en til skole og en til internat. Elevene fra småstedene på yttersida (Nordfjord, Dønnesfjord, Gammelgård, Elvestrand, Storbukt, Klubben og Langkeila) bodde på internat fra de gikk i første klasse. Elevene fikk en hjemreise pr. måned.

Skolen og internatet i Børfjord ble nedlagt pga manglende elevtall da skolen i Dønnesfjord ble bygd. Brakkene ble revet og solgt til Breivikbotn der de ble bygd opp som bolighus.

Dønnesfjord skole sto ferdig i 1968, men på den tida var allerede fraflyttinga i gang fra fjordene på yttersida. På slutten av 60-tallet gikk elevtallet drastisk ned på grunn av den store fraflyttingen, og skolen ble nedlagt i 1975 etter kun 7 års bruk.

Hasvik hører til de kommunene som i etterkrigstida hadde store problem med å få tak i stabile og kvalifiserte lærere. Et eksempel er Dønnesfjord skole. I den tida skolen var i drift kom nesten alle lærerne sørfra og ingen var mer enn ett år.

Galten er et tidligere fiskevær og handelssted i Hasvik kommune på nordsiden av Sørøya, ytterst i Dønnesfjorden. På 1800-tallet bodde folk i fjordene på nordsiden av Sørværhalvøya og innover Dønnesfjorden, her var utgangspunkt for hvalfangst og det var hvalstasjon i Bøle.

Når fisket på Breivikfjorden var slutt for sesongen, flyttet fiskerne over til Dønnesfjordområdet og rodde derfra. Det kunne dreie seg om 500-600 tilreisende fiskere fordelt på et par hundre båter. I 1840 ble Galten anlagt som handelssted med butikk, fiskekjøp og gjestgiveri.

Hit kom også russiske pomorskuter for å selge mel og kjøpe fisk. I 1863 kjøpte August Ferdinand Schumacher deler av Galten, i 1872 resten. Sammen med kona si, Christine, bygde han stedet opp slik at det ble et anselig fiskevær. Der var det mange og store hus, og rorbuer med plass til 550 mann. De drev som nevnt fiskekjøp og handel og de hadde husdyr.

I 1885 ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til å bygge en kirke i Galten, og i 1888 sto den enkle, hvite trekirken med 150 sitteplasser ferdig. Under evakueringen og brenningen av Finnmark høsten 1944, ble hele bebyggelsen bortsett fra kirken, brent av den tyske okkupasjonsmakten.

Galten ble ikke bygget opp igjen etter krigen.

Dønnesfjord kirke ble bygget etter tegninger av J. W. Nordan og vigslet i 1888 på handelsstedet Galten i Dønnesfjord. Galten var siden 1840-årene et senter for fiske og handel og kirken ble bygget for å tjene fiskeværet.

Kirken ble oppført som en tømret, panelkledd kirke, med enkel utforming både i interiør og eksteriør. Under evakuering og brenning i 1944 ble kirken den eneste gjenstående bygning i Hasvik kommune.

I 1951 ble kirken flyttet til Dønnesfjord, og året etter ble den innviet på nytt. Her står kirken i et nakent landskap preget av lav vegetasjon og slake, gressdekte koller.

Dønnesfjord kirke ble fredet i 2009.