Lihkku beiviin!

Dagen for samenes nasjonaldag minnes hendelsen i 1917 da samene forente seg som en nasjon. Denne begivenheten fant sted gjennom et samemøte i Trondheim fra 6. til 9. februar 1917, hvor samer fra hele Norge deltok. Også samer fra Sverige var til stede. 

Møtet i Trondheim ble viet spørsmål om organisering og representasjon for det samiske samfunnet, beskyttelse av den samiske reindriftsnæringen, samt motstanden mot fornorskingen av skoleverket. Trondheimsmøtet har siden blitt et fremtredende historisk symbol for den felles politiske kampen for samer, både på tvers av nasjonale grenser og interne skillelinjer. Det er denne hendelsen som markeres som den samiske nasjonaldagen. 

Fra og med 2003 har 6. februar vært en offisiell flaggdag i Norge. Sameflagget, med sitt tradisjonelle samiske design, bærer fargene rødt, blått, gult og grønt, som også er vanlige på tradisjonelle samiske klær (gákti). Den delte sirkelen på flagget representerer et gammelt samisk symbol som symboliserer solen (rød halvdel) og månen (blå halvdel), samt samisk samhold. 

Plasseringen av sirkelen og de tverrgående stripene på flagget, spesielt til venstre, vekker assosiasjoner til de nordiske korsene på andre flagg i Nord-Europa. Grønlands flagg, innført året før sameflagget, har på tilsvarende måte en delt sirkel til venstre for flaggets sentrum. Dette, sammen med andre urfolk som bruker et lignende sol/måne-symbol i sine flagg, bidro til at sameflagget ble offisielt vedtatt som samefolkets flagg i 1986. 

Den delte sirkelen er et førkristent samisk symbol som har røtter i bruk på runebommer. Symbolet assosieres også med sørsamen Anders Fjellner (1795–1876) og hans dikt "Solsønnens frieri i jettenes land", der samene beskrives som avkom av solens sønn og en jettekvinne.