Innsynsrett

Innsyn er et av de viktigste demokratiske virkemidlene vi har. Rettigheten er lovfestet, og skal mellom annet sikre at den enkelte får innsyn i hva myndigheten foretar seg.

Alle kan be om dokumentinnsyn hos et offentlig organ. Rettigheten er hjemlet i offentlighetsloven §3, hvor det heter at innsynsretten omfatter saksdokumenter, journaler og lignende registre.

Innsynskravet må gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Saken eller sakene må dermed kunne identifiseres. Man kan ikke bruke offentlighetsloven til å be om innsyn i opplysninger som ikke er arkivert eller registrert hos et offentlig organ. I henhold til § 9, kan man også be om innsyn i databaseopplysninger som med enkle hjelpemidler kan genereres til et dokument.

Offentlighetsprinsippet er grunnlovfestet, jf. grunnloven §100, hvor det fastslås at en hver har rett til innsyn i offentlige dokumenter, med mindre det i lov er fastsatt begrensninger ut fra hensynet til personvern og andre tungtveiende grunner.

Kommunen har plikt til å vurdere alle innsynskrav ut fra hensynet til allmennheten og hensynet til private interesser. Kommunen skal dessuten praktisere «meroffentlighet», som betyr at kommunen bør gi innsyn dersom hensynet til det offentlige veier tyngre enn behovet for skjerming.

Dokumenter som helt eller delvis inneholder taushetsbelagte opplysninger kan unntas offentlighet etter bestemmelsene i offentlighetsloven §13, jf. forvaltningsloven §13 til 13f. Brudd på taushetsplikten er straffbart etter straffeloven §121.

Krav om innsyn skal avgjøres så raskt som mulig. Det vil si samme dag, eller innen 1 - 3 arbeidsdager. Det vil regnes som avslag etter offentleglova, dersom man ikke har fått svar innen 5 arbeidsdager.

Kommunen skal begrunne avslag på dokumentinnsyn. Avslaget skal være skriftlig og vise til lovbestemmelsen som ligger til grunn, til hvilket ledd, bokstav eller nummer i bestemmelsen som er brukt.

Hvis kommunen avslår en begjæring om innsyn, skal kommunen vise til den bestemmelsen som er grunnlaget for avslaget. Det skal også opplyses om klageadgangen og klagefristen.

Statsforvalteren er klageinstans når avslaget er truffet av kommunen, men klagen skal sendes til kommunen. Klagen skal avgjøres så snart som mulig.

I tilknytning til klagebehandlingen kan Statsforvalteren også bestemme at dokumentet skal gjøres kjent helt eller delvis etter regelen om meroffentlighet.

Kommunen kan ta betaling for kopi til annet lagringsmedium enn papir. Betalingen kan ikke overstige de faktiske kostnadene kommunen har hatt til kopiering. Det kan ikke tas betaling for den tiden som går med til å behandle innsynskrav og kopiere dokumenter.

• trykke på Innsyn i toppmenyen på hjemmesiden vår. Deretter kommer du til denne hyperlenken. Avgrens dato på søk, for også velge ut de dokumentene du ønsker innsyn i. 
• sende bestilling til postmottak@hasvik.kommune.no 
• sende bestilling pr post til Hasvik kommune, postboks 43, 9593 Breivikbotn

Møtekalender for våre styrer og utvalg finner du ved å klikke på hyperlenken her. 

Inne på møtekalenderen finner du en oversikt over når møtet er eller har vært. Ved klikke deg inn på for eksempel Formannskapet kan du lese møteinnkalling og møteprotokoll. Hvis møteprotokollen ikke er der enda, så er den fortsatt under arbeid. 

Hvis du kun vil se møtereferater for eksempelvis Kommunestyret kan du klikke på Utvalgsmøter slik vist i bildet på siden. 

Arkivlova
Offentleglova
Offentlegforskrifta